Historikk

 

I forsvarsøyemed ble det rundt 1800 startet såkalte borgervæpninger i de større byene. Disse var i utgangspunktet en viktig del av landets forsvar, men ble også brukt til festlige anledninger, parader og liknende. Oslo hadde sitt Ridende Gule Chor. Disse borgervæpninger mistet etter hvert sin militære betydning, og i mai 1881 ble borgervæpningene opphevet ved lov. I de fleste byene ble det i stedet dannet lokale rideklubber, men dessverre ble ikke Kristiania Ridende Borgergarde  fulgt opp av noen organisert rideklubb. Det nærmeste man hadde var De Norske Officerers Rideklubb stiftet etter initiativ av Premierløyntnant Henrik Broch i august 1880 samt  Jagtrideklubben stiftet i 1890 av Verkseier Ragnvald Tandberg.

De sportslige arrangementene besto hovedsakelig i jakt- og terrengritt i den del av året man kunne benytte landområder i nærheten. Jagtrideklubbens virksomhet gikk mer eller mindre i oppløsning rett etter århundreskiftet.

I oktober 1903 møttes først en rekke sivile og militære ryttere og la grunnlaget for en formell dannelse av ny rideklubb. Den 12. november 1903 var den formelle stiftelsen av Kristiania Rideklubb en realitet. Dannelsen skjedde på Grand Hotell i daværende Kristiania., og klubbens første formann var en av initiativtagerne, Rittmester Jacob Grøttum 

En viktig støtte var også ankomsten av Kong Haakon og Dronning Maud i 1905. Begge erklærte seg kort tid etter ankomsten til Norge, villige til å være klubbens høye beskyttere, noe som senere skulle være av stor betydning for klubben.

 De første årene gikk mest med til medlemsverving, samt å skaffe rideterreng til medlemmene.Det ble blant annet planlagt rideveier på Bygdøy samt galoppbane på Hengsengen. Videre ble det organisert rideundervisning både innendørs i ridehuset på Kontraskjæret og utendørs flere steder. Tilfredsstillende utendørs ridemuligheter var det helt frem til start av første verdenskrig

 Rundt 1910 søkte, og fikk rideklubben Kong Haakons tillatelse til å anlegge og disponere rideveier på Bygdøy, dette ved å avgi terreng på kongsgårdens egen jordvei, samt at kongen ga økonomisk støtte til veibyggingen.

 I 1915 ble Norges Rytterforbund stiftet ved at 4 klubber, herunder Kristiania Rideklubb møttes.

På slutten av første verdenskrig ble situasjonen vanskelig for ridesporten, dels ved at mange hester ble utskrevet til jordbruket, dels ved at forsituasjonen ble forverret. Det var lite populært blant folk at havre gikk til for og ikke til mennesker.

 

Nye klubber i hovedstaden

 

Etter første verdenskrigs slutt, tok ridesporten seg raskt opp igjen, men samtidig ble det også uenighet om satsningsområder for rideklubben. I 1921 ble derfor Ryttersportsklubben stiftet, med det hovedmål å fremme konkurranseridningen. I utgangspunktet var målsetningen meget lik for begge klubbene, men i praksis var ikke forholdene særlig gode, da en del av motsetningene var personrettet. 

Den totale aktivitet økte imidlertid, og stevner ble arrangert en rekke steder, blant annet i Kristiania og på Gardermoen området, men samtidig tok De Norske Officerers Rideklubb mer eller mindre over arrangementene av kappritt, mens Kristiania Rideklubb hadde aktiviteter som er mer i tråd med dagens ridesport.

Rundt 1927 fikk klubben tilholdssted i ridehuset i Frognerveien 10 med gode muligheter for å ri i nærområdet. Videre ble det arrangert et vellykket stevne på Frogner Stadion i 1928, dette i samband med klubbens 25-års jubileum.

 På generalforsamlingen i februar 1929 ble det besluttet å endre navn til Oslo Rideklubb, ut fra det faktum at hovedstaden hadde skiftet navn allerede i 1925. Videre ble det gjort de første forsøk på å lage en sammenslåing av Oslo Rideklubb og Ryttersportsklubben, dessverre uten at dette lykkes da.

I 1930 fikk hovedstaden to nye ridesteder, Oslo Ridehus på Skøyen, og Hippodromen på Vinderen. Oslo Rideklubb hadde sin virksomhet på Oslo Ridehus og Ryttersportsklubben holdt til på Hippodromen, skjønt en rekke ryttere var medlem i begge klubber.

I årene frem mot andre verdenskrig utviklet Oslo Ridehus seg til å bli et sentralt punkt i norsk ridesport, og ga impulser til en etter hvert landsdekkende virksomhet.

 Under krigen ble ridehuset okkupert av tyskerne, med de begrensninger dette medførte

 Etter krigen ble virksomheten tatt opp igjen med familien Ording som eiere. En rekke konkurranseryttere av internasjonal klasse hadde sitt utspring fra Oslo Ridehus.På sprangsiden kan man nevne Eddie Bull og Jens P. Heyerdahl jr. og på dressursiden Anne Lise Kielland og Margrethe Astrup.

Standarden både på privatsiden og skolehest siden utviklet seg til å bli av høy klasse, og man opplevde at skolehester deltok i høyere klasse ved en rekke anledninger under ledelse av ridelærer Kaj Sørensen og senere under Tarald Straume.

Det ble etter hvert trangt om plassen og for ridemulighetene i nærområdet. Trafikken var økende og tilgangen til å bruke Bygdøy var vanskeligere. Det ble anlagt ridebane på Nordjordet på Skøyen Hovedgård og som en senere erstatning i ”Engelske Park”.

Det var åpenbart at man måtte se seg om etter nytt sted å være. Oslo Ridehus ble solgt til et eiendomsselskap med tanke på utbygging til industri/bolig. I en overgang ble driften av Oslo Ridehus inklusive rideskolen overtatt av Jarle Berg etter overenskomst med Oslo Ryttersportsklubb.

 

Flytting til Bygdø Kongsgård

Styret i ORSK hadde i lengre tid arbeidet for avtale om etablering på Bygdøy. Dette ble muliggjort ved opprettelsen av en stiftelse som skulle ivareta driften av et ridesenter her.

Man forutså et samarbeid mellom Bygdø Kongsgård, Stiftelsen og Oslo Ryttersportsklubb.

Beklageligvis var gleden kortvarig. Manglende kunnskaper om hestedrift og økonomi gjorde at stiftelsen måtte innstille, og driften av ridesenteret ble overtatt av Bygdø Kongsgård.

Parallelt med utviklingen av ridesenter på Bygdø Kongsgård ble det mellom 4 private oppstallører og Bygdø Kongsgård gjort en avtale om leie av 8 plasser lokalisert ved hoveddelen av driftsbygningen på gården. Det ble senere her stiftet en egen rideklubb under navnet Bygdøy Rideklubb. Beklageligvis førte dette på et senere tidspunkt til uenighet mellom disse oppstallører og rideskolen om disponering av arealer/ridebaner. Her ble også Oslo Ryttersportsklubb trukket inn i krangelen selv om vi var en utenforstående tredjepart. Dette skyldes mest at brorparten av brukerne av rideskolen tilhørte ORSK.

Drift og administrasjon av Bygdø Kongsgård og herunder rideskolen ble så overdratt til Norsk Folkemuseum som deretter sa opp alle avtaler, både med Oslo Ryttersportsklubb og de private oppstallører som soknet til Bygdøy Rideklubb. Etter en rettssak mellom de private oppstallører og Norsk Folkemuseum, som de private oppstallører tapte står saken slik at kun selve rideskolen gjenstår, drevet av Norsk folkemuseum. Det finnes offisielt ingen organisert idrettslig virksomhet på stedet. 

 

Flytting til Sørkedalen


Tanum Rideskole startet drift av rideskole på Stubberud gård i Sørkedalen høsten 2010, og siden da har ORSK hatt tilholdssted der. De fleste aktive medlemmene i klubben er elever i rideskolen, og det blir avholdt klubbarrangementer flere ganger per år. Rideskoleelever som er medlem av ORSK får rabatt på ridetimene, og ORSK har bidratt med støtte blant annet til underlag i ridehuset og ny skolehest. På sikt ønsker både klubben og rideskolen en enda tettere samarbeidsavtale. 

Kalender

Juni
MTOTFLS
272829303112
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930

Aktiviteter

Ingen aktiviteter tilgjengelig for øyeblikket